17 meters of plant dye

(under translation October 2024)

17 meter med plantefarget bomullslerret. 17 x 2,5 meter. Jeg har sanket i bøttevis. På mange måter var det sanketurene jeg likte best. Ut i skogen, for bjerkeblader, rogn, sopp, blåbærlyng, nesle, eikenøtter og en liten uendelighet mer. På jakt. En slags barnslig skattejakt med garantert resultat. Jeg fant alltid en liten skatt. Noen som hadde felt et eiketre, eller et område med spesielt mye og frodig blåbærlyng. Samtidig må jeg alltid sanke varsomt. Passe på at jeg ikke lager synlig spor. Turene var fine. Konsentrert, alene, stille.

Fargingen ble i all hovedsak gjort på KHiO. I store kjeler. Et langsomt arbeide som luktet godt. Bortsett fra kastanjenøttene som hverken ga fra seg godlukt eller farge, men i stedet var dvaske, istykkerkokte og med fargen av oppkast.

Blåbærelyngen ble gyllen orangegul. Eikenøttene også. Spesielt på ull. Mens eikebladene ble mer delikat grågrønne. I noen puttet jeg i jern for å dempe gulheten noe. For det ble mye gult. Eller gyllent kanskje. Soppen hadde en noen annen retning; nesten litt rosa, men himmel så mye sopp jeg må plukke for at det skal monne i fargebadet med den tykke grove bomullen.

Det var en god følelse å samle dem i bunker, skrive på jeg hvor jeg har sanket, og så se alle fargene sammen i striper, ruter eller oppå hverandre i bunker. Det er sånn jeg liker dem best; i en nesten litt irriterende harmoni med hverandre.

Ved å dytte, dra, legge i bunker, flytte om på rekkefølgen eller finne kontraster så forandrer fargebitene seg, men samtidig er de alltid irriterende korrekte. Fint, men nesten for fint. Jeg har jobbet videre med dette arbeidet. Se under siden Silikat.